Sino-US Trade friksjonene intensiverer virkningen på LED-displayindustrien

Nylig har kinesisk-amerikansk handel friksjon tiltrukket oppmerksomheten til hele verden og har reist bekymringer om handelskrig. Handelsspenningen mellom de to sidene, noen av de økonomiske tiltakene som ble annonsert av dem, utløste en gang et sterkt sjokk i aksjemarkedet. Som verdens første og nest største økonomi vil den voldsomme konfrontasjonen mellom Kina og USA rundt økonomisk og handel utvilsomt få stor innvirkning på global multilateral frihandel. Da er Kinas LED-skjermmarked globalt, i ferd med kinesisk-amerikanske handelsspill, hvilken rolle spiller LED-skjermen? Hvordan håndterer selskaper handelskonflikter? Disse har blitt vår nåværende LED-skjerm Bransjen er mer opptatt av emner. Denne artikkelen forsøker å utforske noen av problemene som Kinas LED-displayindustri kan møte i den generelle situasjonen for kinesisk-amerikansk handel.

Sino-US handelstvister under multilateral handel og handelsbeskyttelse

I dag er verdensøkonomien svært integrert, og forbindelsene mellom land og regioner er uovertruffen nært. Den industrielle forsyningskjeden for vareproduksjon er spredt over hele verden, og samarbeidet mellom land og regioner er uten sidestykke. Men i ferd med å bevege seg mot den "globale landsbyen" i verden, er det ikke alltid jevnt. Med den kontinuerlige utviklingen og utdypingen av globaliseringen blir en rekke problemer som handelsobalanse, mangel på rettferdighet og diskursmakt stadig mer fremtredende. Derfor har ulike handelsbeskyttelser, doktrin og populisme, gradvis oppstått, og globaliseringen har blitt påvirket av trenden med «omvendt globalisering».

World Economic Forum (også kjent som "Davos Forum") i Sveits fra 23. januar til 26. i år, er temaet sentrert om globaliseringen. Klaus Schwab, grunnlegger og leder av Verdensøkonomiske Forum, sa at konkurransen mellom landene har intensivert, sosiale interne divisjoner er blitt dypere, verden er blitt delt, og utfordringene som står overfor verden, er svært alvorlige. Landene er mer koordinert enn noen gang før. Konsekvent, jobbe sammen.

"Styrking av samarbeidet i en differensiert verden" blir temaet for årets forum, og det vil tyde på at det er viktig å løse dagens problemer med globaliseringen.

Den siste serien av handelsfriksjonshendelser er en konkret manifestasjon av den voldsomme konfrontasjonen mellom multilateral handel og handelsbeskyttelse. Fremveksten av handelsbeskyttelseisme ledet av USA utgjør en betydelig innvirkning på det globale multilaterale handelssystemet. Så, i denne konkurransen om globalisering og "omvendt globalisering", hvorfor er den kinesisk-amerikanske handelsstriden som forårsaker global bekymring og reiser bekymringer om handelskrig?

For å forstå dette problemet, i tillegg til å se på verden og ha den generelle oppfatningen av den globale økonomien, må vi også klargjøre noen av de store problemene i handelsforbindelsene mellom Kina og USA, særlig synspunkter og forskjeller på kjernevilkårene.

Ser tilbake på den økonomiske og handelsutviklingen mellom Kina og USA, vil vi oppdage at det aldri har vært en rolig siden etableringen av handelsforbindelser mellom de to landene. Kina og USA har alltid utviklet seg i friksjon og vendinger. Den årlige MFN-behandlingsundersøkelsen, handelsrelaterte eller ikke-relaterte menneskerettighetsspørsmål, er en ekte skildring av kjennetegnene mellom Kina og USAs handelsforbindelser før Kinas tiltredelse av Verdenshandelsorganisasjonen (WTO). Etter Kinas tiltredelse til WTO, med utviklingen av økonomiske og handelsforbindelser mellom de to landene, har frekvensen av handelsfriksjoner økt. Det er forstått at USA har blitt landet med de mest handelsfrie friksjonene med Kina. Mer enn 20% av amerikanske selskapers dumpinganklamer mot utenlandske konkurrenter involverer Kina.

Selv om handel og utveksling mellom Kina og USA i økende grad er nær, er det store økonomiske interesser og gode komplementariteter. På grunn av strukturelle forskjeller mellom de to sidene, kan slike voldsomme handelsfriksjoner imidlertid ikke hjelpe, men bekymre seg for utsiktene til økonomiske og handelsforbindelser mellom Kina og USA.

I tillegg er et problem som lettere overses, at amerikansk handel aldri har vært en rent økonomisk beslutning, men en balanse mellom økonomiske interesser og politisk realitet. Sino-amerikanske økonomiske og handelsfriheter er på ingen måte så enkle som økonomiske problemer. Vi kan også se dette fra de siste økonomiske beslutningene i USA. For eksempel, den 28. november 2017, utstedte det amerikanske handelsdepartementet en melding om uavhengig lansering av en "dobbelt-omvendt" undersøkelse på aluminiumsplater med generell bruk importert fra Kina. Dette er første gang at det amerikanske handelsdepartementet ikke har søkt om innenlandske industriapplikasjoner i 25 år. Handelsundersøkelser. Det er åpenbart at dette er utenfor omfanget av økonomiske problemer.

Noen mennesker tror at Kina, som en mottaker av globalisering, som en viktig bidragsyter til å stabilisere verdensøkonomien og fremme global økonomisk utvikling, spiller en svært viktig rolle for å opprettholde global multilateral handel. Etter at Trump tok sitt kontor, satte han fram slagordet "USAs prioritet", som har utfordret det globale multilaterale handelssystemet. Kina, som USAs største handelsmål, er den første som bærer bruntet.

Hvorvidt denne oppfatningen er riktig eller feil, dømmer vi ikke her, men Trump, som er en forretningsmann, har tatt en rekke tiltak mot Kina etter at han tok sitt kontor, men det har faktisk forverret spenningen mellom de to lands økonomiske og handelsforbindelser og utløste globale bekymringer om "handelskrig".

I august 2017 beskyldte USAs handelsrepresentant Robert Wright Heze Kina om påstått "tvungen teknologioverføring". Kontoret for den amerikanske handelsrepresentanten kunngjorde at den initierte en "301 etterforskning" mot Kina. I 2018 hadde USA iverksatt handelsforanstaltninger rettet mot Kina eller nært knyttet til Kina.

I januar annonserte Trump-administrasjonen en fireårig og treårig global garanti for importerte store vaskemaskiner og solcelleprodukter, hver med en maksimumstariff på 30% og 50%. I februar annonserte Trump-administrasjonen en 109,95% antidumpingtoll på import av støpejernsrørrør fra Kina. Den 27. februar annonserte US Department of Commerce en antidumpingtoll på 48,64% til 106,09% for kinesiske aluminiumfolieprodusenter og en utligningstoll på 17,14% til 80,97%. Trump undertegnet den 9. mars en tariffordre for å pålegge en 25% og 10% tariff på importert stål og aluminium. Den 22. mars annonserte Trump-administrasjonen at det ville pålegge en $ 50 milliarder tariff på kinesiske varer på grunn av overtredelse av immaterielle rettigheter og pålegge investeringsrestriksjoner. Den 4. april utstedte den amerikanske regjeringen en liste over tariferte varer, som vil pålegge en 25% tariff på Kinas 1,333 US $ 50 milliarder gods inn i USA.

Denne serien av Kina mot USA har også vedtatt en rekke mottiltak: 23. mars utstedte Handelsdepartementet en liste over suspensjonskvitteringer for USAs import av stål og aluminiumsprodukter 232 tiltak og søkte offentlige meninger, som har til hensikt å importere fra de forente stater. Enkelte produkter er underlagt tariffer for å balansere de tap som USA har pålagt å pålegge tariffer på importerte stål- og aluminiumprodukter. Etter at USA fortalte at det ville pålegge en 25% tariff på kinesiske varer for 50 milliarder dollar, foreslo Kina også å pålegge en 25% tariff på 14 kategorier av 106 varer soyabønner, biler og kjemikalier med opprinnelse i USA. Gjennomføringsdatoen avhenger av gjennomføringen av tariffen som er pålagt av den amerikanske regjeringen på kinesiske varer, og vil bli annonsert separat av Statens takstkommisjon.

Den 5. april 2018 ba amerikanske president Trump USAs handelsrepresentantkontor å pålegge ytterligere takster på USD 100 milliarder i kinesisk import basert på "301 Investigation". Den 17. april 2018 annonserte amerikanske handelsdepartementet Ross om lansering av antidumping- og utligningsundersøkelser på stålhjulsprodukter produsert i Kina (dvs. "dobbelt-omvendt" etterforskning); Det amerikanske handelsdepartementet har også foreløpige nedskæringer av alminnelig aluminium importert fra Kina. Det er en subsidieadferd på legeringsarket.

Kina, etter å ha utstedt 100 milliarder dollar i kinesisk import til USA, sa at den er klar til å reagere på alle mulige forberedelser. Hvis USA insisterer på å gå på feil vei, vil den følge det til slutten og resolutt slå tilbake.

For en tid var kinesisk-amerikansk handelskrig "et hit"!

USA har provosert handelskonflikter mellom kinesisk og amerikansk handel.

Både Kina og USA er store land. Som verdens første og nest største økonomier er kampene to skader og påvirker verden. De to fordelene drar nytte av hele det internasjonale samfunnet. Økonomien har alltid vært hjørnesteinen i kinesisk-amerikanske forhold. Utviklingen av et sunt og stabilt kinesisk-amerikansk økonomisk og handelsforhold er svært viktig for både Kina og USA. I denne kinesisk-amerikanske handelsstriden er USAs hensikt å undertrykke Kina meget åpenbart. USA har provosert denne kinesisk-amerikanske handelstvisten. Essensen er at sverdet refererer til "Made in China 2025."

Så tidlig som pressekonferansen i Davos Forum i januar 2018 sa amerikanske handelsminister Ross at Kina Manufacturing 2025 er en direkte trussel.

Ross sa: "Dette er en direkte trussel. Dette er en direkte trussel gjennom teknologioverføring, manglende respekt for immaterielle rettigheter, kommersiell spionasje og mislighold. Derfor er dette ikke bare et problem med tradisjonell overkapasitet." I tillegg kritiserte Ross også Vi Kinas subsidier for overkapasitet i stålindustrien og anklaget Kina og EU for å få urettferdig fordeler fra høye takster, og hevdet at de to økonomiene skulle redusere importtariffer til USA-nivå.

I tillegg til den forsterkede "dobbelt opposisjonen" og påleggelsen av tariffer har USAs misnøye med Kinas handel utvidet til Kinas tiltredelse til WTO. US Trade Representative Office (USTR) utgitt en rapport som sier at USAs støtte til Kinas tiltredelse til Verdenshandelsorganisasjonen (WTO) ikke klarte å gjøre det kinesiske markedet mer åpent og markedsorientert, og Kina er lengre og lenger vekk fra markedet økonomi.

For en rekke uberettigede beskyldninger av USA har Kina gjort en velbegrunnet kontrast. Uansett hvordan USA ignorerer fakta og reverserer svart og hvitt, står vi alltid på det høyeste moralske punktet for å opprettholde global multilateral frihandel.

Akkurat som Kina og USA utstedte handelstolltakstiltak på en tett måte, gikk ikke "handelskriget". Etter en måned, tvisten som kunne utløse en "handelskrig" endelig innvarslet et glimt av håp.

Ifølge rapporten People's Daily, den 3. mai, sendte USA en delegasjon for å besøke Kina for å starte forhandlinger om den nåværende bilaterale handelskonflikten.

Den amerikanske delegasjonen inkluderte finansminister Mnuchin og handelsminister Ross, Trumps mest betroede handelsrepresentant - Wright Heze, White House National Economic Council, direktør Kudlow, og White House Trade Advisor Navarro. Dette er nesten alle hawkiske figurer med en tøff holdning til handelsspørsmål med Kina.

Spesielt, Wright Heze, kan sies å være nøkkelperson i USAs deltakelse i denne forhandlingen. På 1980-tallet var Wright Heze, som var representant for den amerikanske handel, enehandsforhandlingen med Japan. Japan måtte velge å gå på kompromiss og undertegnet "Plaza Agreement" med USA. Japan ble tvunget til å åpne sitt marked for USA, og yenets sterke takknemlighet har ført til en betydelig økning i prisen på eksport av japanske produkter. Som et resultat, har Japans økonomi vært sterkt skadet og har ikke gjenopprettet de siste 20 årene.

Kinas dag er svært likt mange steder i Japan i det året. Denne gangen kom Letshzeze igjen ut av fjellet, og hans forsøk på å gjenskape suksessen til den siste Japan Square-avtalen om å fullstendig begrense implementeringen av China Manufacturing-2025-strategien. Dette kan bekreftes av selve Wright Hitzers tale. 22. mars 2018 opplyste Wright Heze topp ti høyteknologiske næringer som pålagt tariffdekning på Kina da han vitnet i Senatet. De sa at de er Kinas største næringer i "Made in China 2025" -planen. Hvis Kina er villig til å gjøre det, er det ikke bra for USA.

Selvfølgelig er Kina ikke Japan, og det er umulig for USA å inneholde Kina. I 1985 var Japans BNP 32,2% av USAs. Kinas totale BNP i 2014 oversteg USAs og ble verdens største økonomi. Det er absolutt umulig for USA å bruke metoden for å håndtere Japan for å la Kina gjenta feilene i Japan.

Det er forstått at de to sidene har hatt frank, effektiv og konstruktiv diskusjon om økonomiske og handelsspørsmål av felles bekymring i Beijing, og nådd enighet på enkelte områder.

Når det gjelder utfallet av de nåværende forhandlinger, er det ganske bemerkelsesverdig at forhandlingene kan nå enighet, fordi handelsvilkårene som er åpnet av USA, er fulle av hegemonisk tenkning. Fra USAs forhandlingsramme annonsert av Wall Street Journal den 4. mai, er handelsbetingelsene foreslått av USA ganske krevende. De kan oppsummeres i to punkter: Den ene er å redusere handelsoverskuddet mellom Kina og USA med 200 milliarder dollar om to år; Kinas industrielle oppgraderingsplan, som ikke tillater Kina å implementere "Made in China 2025 Strategy."

Målet for USA er klart og tydelig, det vil si gjennom en serie restriksjoner, forsinkelser og hindre utviklingen og fremgangen i Kinas nye teknologivelt, og dermed sikre at USAs strategiske fordelerindustri alltid kan være i en ledende stilling. For å si det helt, håper den britiske eliteklassen at Kina vil fortsette å engasjere seg i lavprodusert produksjon med lav verdiskaping og fortsette å tjene som verdens "prosessanlegg" for å gi USA en langsiktig billig vare.

USA har provosert en "handelskrig" for å bekjempe ikke handel, men fremtiden for Kina. Hvis Kina ønsker å realisere den omfattende foryngelsen av den kinesiske nasjonen, er det selvsagt umulig å godta betingelsene til den andre siden. I denne forbindelse, "Kina forsvarer forsvaret landets interesser og utveksler aldri kjerneinteresser, og avviser prisen på USA."

Tydeligvis er kjernen i dagens handelsfriksjon mellom Kina og USA ikke et rent handelsspørsmål, men et spill mellom de "fremvoksende stormakter" og "vellykkede krefter". For Kina går vi nå, og vi kan bare kjempe. Fra begynnelsen av tit-for-tat å sette seg ned og forhandle, har denne endringen i økonomiske og handelsrelaterte forbindelser mellom Kina og USA gitt et positivt signal for stabiliteten i verdensøkonomien.

Virkningen av kinesisk-amerikansk handel friksjon på LED-display selskaper

Ser tilbake i den siste perioden av kinesisk-amerikanske handelsspørsmål, det har alltid berørt øynene til hele verden, og det har også rørt nerver av mange kinesiske og utenlandske selskaper. Det er to ting som har forårsaket sterk bekymring. Den ene er "Zhongxing Incident" og den andre er "337 Investigation"; ZTE-hendelsen har forårsaket offentlighetens bekymring for den innenlandske industriens mangel på kjerne og mindre sjel, og "337-undersøkelsen" har forårsaket sjokk i LED-displayindustrien.

28. mars utstedte Kinas handelsdepartement et nettsted en melding. Næringsdepartementets handelshjelp og undersøkelsesbyrå annonserte at den 27. mars 2018, søkte US Ultravision Technologies Company til US International Trade Commission i samsvar med § 337 i den amerikanske tariffloven fra 1930. LED-lysdrivere og -komponenter Derav, som påstås å bli eksportert til USA, importert i USA eller solgt i USA, krenker dets patentrettigheter og ber USAs internasjonale handelskommisjon å utstede en generell ekskluderingsordre og en forbudsbestilling. Blant dem er det 11 LED-display selskaper i Kina, inkludert Ai Biesen, Alto Electronics, Lehman Optoelektronikk, Shanghai Sansi, Zhouming Technology, Yuanheng Optoelektronikk, Liard og Lianjian Optoelektronikk.

I anledning av en voldsom konfrontasjon mellom Kina og USA om handelsspørsmål har amerikanske selskaper lansert "337 undersøkelser" mot så mange kinesiske LED-display selskaper, og deres virkelige formål er fullt av Lenovo.

Den 17. april, den amerikanske lokaltiden den 16., bestilte det amerikanske handelsdepartementet det amerikanske selskapet å forby salg av amerikanske selskaper til Kina ZTE å selge elektronisk teknologi eller kommunikasjonskomponenter til ZTE i en periode på syv år. Ca 20% til 30% av ZTEs komponenter leveres av amerikanske produsenter, og chipkomponenter er spesielt avhengige av amerikanske produkter. ZTE trenger høyhastighets ADC / DAC, modulator, høy ytelse faselåst sløyfe, IF VGA og andre produkter. For tiden er det ingen erstatning for innenlandske chip produsenter. Relevante data viser at det for tiden er 1,380 chip design selskaper i Kina, men designindustrien er fortsatt svak. 1380 chip design selskaper, ingen kan gi de nødvendige erstatninger for ZTE, fullt ut utsatt svakheten i Kinas teknologi mangel på chip-feltet, og også lød alarmen for hele halvlederindustrien.

I tillegg er det spesielt verdt å nevne at Kinas halvlederindustri er avhengig av utstyrsimporten. Relevante data viser at Kinas gjødselemballasje testing, minnesintegrasjon produsenter vil ha nesten 30-40% av kapitalutgifter, er å kjøpe halvlederutstyr i USA,